Connect spørsmål – Del 2.
Vi er inne i en tale serie som vi har valgt å kalle: «På HØY TID».
I den andre talen var overskriften: «Kjærlighetens sanne ansikt».
Hovedtanken i talen var: Vi lever i dag i et av de lykkeligste landene i verden. De siste 10 år har vi havnet helt i toppen på: FNs «Lykke liste» som inneholder de kriterier som de mener bringer lykke med seg til Landets innbyggere. Vi er Lykkelandet Norge! Derfor er det et paradoks at vi samtidig ser en «eksplosjon» blant unge mennesker, som opplever hverdager med: angst, depresjon, ensomhet og spise forstyrelser. Per Arne Dahl stiller et viktig og relevant spørsmål:
«Hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så godt?»
I Matteus 1, kan vi lese om Josefs inngang til det som skulle skje rundt Jesu fødsel. En inngang fylt av fortvilelse og skam. I Lukas 1, leser vi om Marias inngang til Jesu fødsel. En inngang fylt med stor undring, tillit og tro.
Fra tidenes morgen og rett etter Adam og Evas fall så er det første mennesker opplever: Skam.
I 3 mosebok ser vi skammens resultat, da de gjemmer seg fordi de kjenner seg naken. De er utrygg på hverandre og på Gud. Og der de før levde i en nær relasjon var det nå kommet noe mellom dem som første skam over livene deres.
Det endte til slutt at Adam skylder det hele på Eva for å slippe å bære skammens ansvar.
Forfatter Olav Duun skrev: «Skamma er vondare enn noko anna vondt».
Bibel vers å lese: 1 Mos. 3.8-11 – Matt 119 -23 – Lukas 1.27-37 – Salme 27.8-9 – 1 Johs brev 4.10-11
- Nøkkel spørsmål:
- Hva sitter du igjen med etter denne talen?
- Hva tenker du om reaksjonen til Adam og Eva, når Gud kom ned til dem?
- Gud ønsker å møte oss nakent og ansikt til ansikt. Hviler vi i at vi møter et ansikt fylt av kjærlighet? Eller møter vi et annet bilde av Gud? Hvem er Gud for deg?
- Skam er veldig vanlig. Vi har alle erfart det og vil erfare det igjen i større eller mindre grad.
Hvor belastende er det å bære skammens masker, for våre relasjoner og vår relasjon til Gud?
- I en tid der en ser flere og flere mennesker bærer med seg et plaget selvbilde og kjenner på usunne forventninger. Hvordan kan vi sammen være familie og menighet sammen, slik at vi møter hverandre. Og ikke skyver noen bort men elsker hverandre som Gud elsket oss?
Tomas Sjødin skriver: «Du trenger ikke å strekke til. Det holder at du er til. Alt utover det er bonus».