Tekst: 2.Korinterbrev 5:16-18

Vi er blitt en del av en ny verden som Guds barn. Det er alltid et verk utført av Den Hellige Ånd. Vi kan da lære å kjenne andre mennesker på en ny måte ved at vi har en ny innstilling til dem. Vi lærer også Jesus å kjenne på en ny måte slik vi ikke kan som ikke-kristne. Menighetens visjon står midt i denne tanken som Paulus nevner.

Menighetens visjon er å: Nå mennesker for Jesus, og tjene andre med glede.

Vi har fått en ny tjeneste i det å vise vei til forsoning med Gud. Han har gått veien og gjort alt rede for den enkelte. Vå utfordring er å hjelpe andre til å se muligheten når det gjelder å få kontakt og relasjon til Gud. Den veien den enkelte må gå er ikke en komplisert og vanskelig vei. Gud har ikke gjort det vanskelig for oss. Jesus sier at «min byrde er lett og mitt åk er gagnlig» – det vil si: tilpasset og mulig for den enkeltes liv.

Vi utfordres på tre nivåer i vår tjeneste for forsoning med Gud:

  • Nærmiljøet: utstrakt hånd til andre i alle livsfaser – ord og handling
  • Nasjonalt: fostre nye som kan dra ut fra vår menighet for å arbeide andre steder i Norge, og å be for dem.
  • Internasjonalt: gi og be for misjon. Fostre nye misjonærer som kan reise ut fra vår menighet til «verdens ender» i forsoningens tjeneste – med evangeliet i ord og handling. Her kommer også «teltmaker-misjonærer» inn som en viktig mulighet der noen ved sin jobb bruker mulighetene til å dele evangeliet med andre.

Vår menighet er ikke et mål i seg selv, men et middel, en kraftstasjon på veien og et «hjem» som vi trenger. Jesus sender oss ut derfra – og sørger for å gi oss både budskapet og kraften med på veien. Han er med oss alle dager til verdens ende.

Lesetekster:

Matteus 11:28+30

Matteus 28:18-20

Spørsmål til samtale:

  • Hva innebærer det egentlig at vi er satt inn i eller det er åpnet en ny verden for oss?
  • Hvordan kan vi kjenne det annerledes i forhold til både Jesus og andre mennesker – når vi har blitt et Guds barn?
  • Hvordan kan vi beskrive «forsoning»?
  • Hva betyr så at vi er gitt forsoningens tjeneste i dag?
  • Hvordan kan vi være engasjert både nært og fjernt (nærmiljø, nasjonalt, internasjonalt) samtidig som vi har en konkret tjeneste der vi er?

Eilif Tveit – 25.08.2020