Tekst: Lukas 10:19,1-10
Det er lett å kjenne på utenforskap. Og det er utelukkende en vond følelse. Dette kan skje på jobb, hjemme, i sosiale lag … og det kan skje i menighet og ovenfor Gud. Men hvordan var det med Jesus egentlig. Hvem inkluderte han, hvem så han, hvem så han noe i?
Gjennom alle de møtene vi kan lese at Jesus hadde med et og et menneske, tegner det seg et entydig bilde; Jesus så alltid den ene, og han ga verdi til dem som ikke hadde verdi hos seg selv eller andre. Spedalske, barn, kvinner, prostituerte – alle hadde lav status på den tiden. Men på bunnen av listen var tollerne.
Vi leser «syndere og tolleres venn». De var så sett ned på, at de fikk desidert sisteplass. Ikke rart når en tenker på at de bestakk folk for å få jobben, og at jobben var å kreve penger fra landsmenn på vegne av fienden. Og for å toppe det hele krevde de mer av folk enn de hadde krav på – uten at noen kunne nekte å betale. De var hatet.
I denne teksten ser vi Jesus i møte med Overtolleren Sakkeus. Han hadde fått et håp om at Jesus var annerledes, for han hadde kanskje hørt at tolleren Matteus – som senere skrev Matteus evangelium – var blitt venn med Jesus. Så ville Jesus bli hans venn? Og bryr Jesus seg egentlig noe særlig om deg?
Spørsmål til samtale:
- Les teksten, og lytt gjennom talen. Hva er det som står ut for deg, som blir nytt?
- Hvem ser vi ned på nå, der vi bor, her i Norge? Hvordan tror du Jesus ser på dem? Hva trenger du å justere i ditt syn på dem, og hvordan du møter dem?
- Vi har janteloven i Norge, og den gjør noe med følelsen av vår verdi. Når kjenner du på utenforskap, at du ikke strekker til?
- Tygg litt på dette utsagnet: «Sakkeus klatret i et tre fordi han ville se Jesus. Jesus så oss, og lot seg spikre til et tre.» Hva sier det deg?