Tekst: Lukas 10:25-37

Hvis vi ofte setter søkelys på mange mennesker av gangen – så risikerer vi å miste synet på enkeltmennesker og hva de betyr for oss. Det tar bort noe av vår evne til å møte enkeltmennesket. Jesus så den enkelte. Det viser en vei til det virkelige og nære.

Historien om «den barmhjertige samaritan» gir oss en tydelig vei til hvordan vi kan møte den enkelte som kommer i vår vei og som har et virkelig behov for hjelp og støtte.  Historien viser presten og levitten på den ene side – samaritanen på den andre. Den store forskjellen er at presten og levitten ikke lot hjertet berøres av det de så, mens samaritanen ble berørt med hele seg. Presten og levitten holdt avstand til et menneske i nød og aktivt dyttet situasjonen fra seg. Samaritanen lot det han så slippe inn i hjertet også. Da gikk han nær den som trengte hjelp. Det gikk direkte over i aktiv handling.

Jesus lot seg også berøre av menneskers hjelpeløshet og lidelse. Det fikk Jesus til å handle og engasjere seg. Hvis vi skal bevare «livet» og evnen til medfølelse og barmhjertighet – så må vi også engasjere hjertet vårt – ikke bare vår tanke og vurderingsevne.

Å se hverandre er viktig!

Å snakke med hverandre er viktig!

Å bry seg om hverandre er viktig!

Resultatet av dette blir barmhjertighet – som Jesus utfordrer oss på i vår hverdag.

Lesetekster:

Markus 6:32-34

Ordspråkene 4:23

Matteus 25:34-40

Spørsmål til samtale:

  • Er jeg i et fellesskap for å bli servert eller for å tjene?
  • Er jeg en observatør eller våger jeg meg nær og risikerer å bli engasjert?
  • Hva gjør den store forskjellen på avstand og nærhet til mennesker?
  • Hvordan kan det med barmhjertighet få sitt uttrykk å våre liv i 2020?
  • Finnes det grenser for barmhjertighet?

Eilif Tveit – 13.10.2020