Tekst: 2.Kor 4:16.18
Tematikk: Røtter
Som utgangspunkt for å tenke rundt denne tematikken må vi i en eller annen forstand akseptere at det finnes en usynlig verden. Vi må forbi den rent materielle forståelsen av tilværelsen. Skapelsen bygger på en usynlig og en synlig virkelighet. Fysikkens lover har blitt til ved å studere både det synlige og de mer usynlige ting, men som en vet fungerer som de gjør.
Naturen selv viser oss at det ofte begynner under jorda, med rotsystemet vårt. Forutsetning for vekst i våre liv kommer fra Gud selv – at vi har våre røtter planta i han og suger vår næring derfra.
Gud skapte alt godt i utgangspunktet. Vi er selv formet av jorda som Gud har blåst liv inn i slik at vi ble til en levende skapning.
Vi trenger grenser for våre røtter – gode grenser. Disse utfordres innefra med vår egen trang til å ville bryte de gode grensene. Vi får da ofte betale dyrt for det i ettertid. Utenfra kommer det også et stort press i vår tid. Et press som vil ødelegge de gode grensene våre og gjøre oss grenseløse. Men det er ikke grenseløsheten som gjør oss fri – det er Guds od og sannheten som kan gjøre oss fri. Det store slaget i vår tid står i det usynlige – om våre livs grenser – om hvor vi har våre røtter og suger vår næring fra.
Lesetekster:
Kol 2:6-7, Luk 15: 11-24, Joh 8:31-32
Spørsmål til samtale:
–
Hvor i våre liv er våre murer revet ned?
–
Hvor henter våre røtter sin næring ifra?
–
Hva vil vi av hjertet si JA til?
Eilif Tveit
05.03.2019