Tekst: 2. Kor 4: 16.18. Tematikk: Løfter
Som utgangspunkt for å tenke rundt denne tematikken må vi i en eller annen forstand akseptere at det finnes en usynlig verden. Vi må forbi den rent materielle forståelsen av tilværelsen. Bibelen beskriver det usynlige både gjennom læren men også ved å vise til gjentatte historier der mennesker får erfaringer med Gud i det usynlige.
Vi skal i dag snakke sammen om Guds løfter. Hva det vil si å være et Guds barn og hvilken rett Gud gir sine barn ved arven.
I 4. Mosebok kan vi lese om Moses og Israelsfolket som fikk et løfte av Gud om et nytt land, også kalt: «Løfteslandet». Gud hadde satt dem fra slaveriet i Egypt. Han lovet å gi dem landet. 4. Mos: 13.2. Men idet de stod med grensen og skulle inn i Løfteslandet, ble det full stopp, da de kritiske stemmene fylte folket med tvil og frykt.
Etter 40 års vandring i ørkenen stod de igjen ved grensen. Moses var død og deres nye leder var nå Josva. Igjen minnet Gud dem på løftet. En «blåkopi» av løftet de fikk for 40 år siden. Josva 1.2 Og som vi kan lese så fikk de løfteslandet idet de stolte på Gud og gjorde det Gud ba dem om å gjøre. Josva 24.38
Lesetekster:
- Kor. 1:9 – Apg. 26:6. – 2. Kor. 4:16-18. – Matt. 6:33 – Jesaja. 45:3 – Rom: 8,14-17,
- Ef: 1,3-5 – 1. Kor: 2,9-10 – Matt: 28. 18-20
Spørsmål til samtale:
Hva betyr det for våre liv at vi er Kristis medarvinger og har retten på Guds arv?
Hviler vi i og lever vi i at Gud er en god Pappa (Far) som elsker oss i alle livets faser.
Hva tenker du om at Gud trofast, venter og står ved sine løfter, om vi tar imot de eller ikke?
Finnes det et løfte du tenker å holde fast ved nå i dag?
