Connect gruppe opplegg til talen: «Han bor i meg» Søndag 18. august 2019
Om du leser skapelsesberetningen vil du se at grunnen til at Gud skapte det hele var et ønske om relasjon. En kjærlighets relasjon til menneske. Han formet menneske med sine egne hender. Pustet på det og ga dermed liv til det eneste som Han valgte å skape i sitt eget bilde. Vi leser videre at Gud og menneske daglig levde ansikt til ansikt i relasjon.
Syndefallet kom og vi blir vitner til en historie der vi ser Guds søken og lengsel etter relasjon i tusener av år. Han kom til Noah, til Abraham, til folket og profetene igjen og igjen og igjen.
Med Moses bodde Gud i et telt, «Tabernaklet.» Når Kong Salomo bygget tempelet i Jerusalem, bodde Gud i det innerste rommet også kalt: «Det aller helligste.»
Og det var ikke uten grunn det het: «Det aller helligste». Gud er hellig. Han elsker synderen men hater og fortærer synden. Dette fordi: Synd ødelegger med tiden alt den kommer over. Noe som igjen gjorde at folket trengte Ypperstepresten som måtte inn med tilbedelses offer slik at Syndeskylden kunne tilgis.
Gud velger så å sende sin egen sønn. Gjennom Jesus sin død og offer begynte en ny pakt og en ny tid. Ved troen og bekjennelsen på Jesus, trenger vi ikke lenger et tempel laget med menneskehender.
Gud valgte igjennom Jesus oppstandelse et nytt tempel. Så nær som det overhode er mulig å komme oss mennesker. Han flyttet inn. Tok bolig ved D.H.Å. i oss. Et tempel laget av sine egne hender. Det vil igjen si at: Vi ser enda ikke Gud ansikt til ansikt slik vi en dag skal få lov til i himmelen. Men Gud lever i oss. Han bor i oss. Og ønsker så gjerne å få leve igjennom oss.
Vi snakker i dag om: Hva vil det si å være et tempel for D.H.Å?
Les sammen: 1. Korinterbrev 6. 19.
Hvor stort er ikke det? Hva betyr det for oss? Burde det bety noe for oss?
Les sammen: Romerne: 8. 10-11
Den samme Ånd som reiste Jesus opp fra de døde bor i deg.
Les sammen: Galaterne 2. 19-21
Paulus skriver: Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Jeg forkaster ikke Guds nåde. Er det en bekjennelse vi kan leve i?
Les sammen: Markus 1. 17-18
Ditt første kall er å være i relasjon med Jesus – Han skal gjøre deg til menneskefisker.
Les sammen: Sefanja 3. 17
Kunne vi sammen lært dette verset/bekjennelsen utenatt? Der vi skifter ut ordet deg men meg… (Herren din Gud er hos meg… gleder seg over meg… o.s.v.)