Tema: Et pilegrimsliv
Tekst: Galaterbrevet 2:19b-20a
Våre liv som kristne består både i et hvilested og en vandring – en bevegelse. Begge deler må være der. Bare hvile gjør at vi blir i «startgropa». Paulus sa en gang til en menighet at de fortsatt bare kunne tåle melk – som nyfødte – og ikke fast føre som voksne. Vi kan heller ikke bare være i bevegelse – da blir vi utslitt. Davids ord om at Gud leder oss til hvilens vann er en tydelig henstilling til å hvile iblant – å finne hvilestillingen hos Gud – midt i hverdagen. Så akkurat som kroppen både trenger hvile og bevegelse – slik er det med vårt indre åndsliv.
Vår åndelig reise har himlen som må. John Bunyan, som levde på 1600-tallet, skrev boken «en pilegrims vandring». Her møter han alle mulige hinder og velsignelser på veien mot den «evige stad». Den ble den mest leste boken i tiår etter tiår – etter bibelen. Grunnen er mest sannsynlig at den traff noe i mennesker som var aktuelt, og som de som har valgt å tro på Jesus kommer ut for gjennom livet. Bibelen har uendelig med lærdom å gi oss på dette feltet – både om hvilen i Han og om vår vandring med Han. Vi har et annet hjemland og endemål enn den evige død her nede. Vi har et pilegrimsmål som vi trekkes mot. På veien har vi fått all mulig hjelp – både gjennom det Bibelen sier og det Den Hellige Ånd veileder oss til. La oss gjøre all mulig bruk av den hjelpen.
Spørsmål til samtale:
- Hvordan kan vi finne vår hvilestilling midt i hverdagen vår?
- Hvordan ser «vårt hvilested» ut?
- Hva er forholdet mellom det å være og det å gjøre i livet vårt?
- Hvilke hindringer møter vi i våre liv som vil hindre oss i å nå målet eller å utvikle oss til modne kristne?
Lesetekster:
Salme 23:2, Galaterbrevet 3:12-13a, Romerbrevet 12:2, 2.Korinterbrev 3:18,
Romerbrevet 12:14-21