Connect gruppe opplegg «Godt Kledd?» Del 3. Jim L. Foss
Grunnlaget og inspirasjonen i denne taleserien er hentet fra Paulus brev til Kolosserne.
Der Paulus skriver om å kle seg i det som er Guds tanker for oss, det gode og det sanne.
Han sitter fengslet i Roma og venter på dom og skriver til en Kolosser menigheten som han aldri selv har vært i men som han har hørt mye godt om. Kolosser menigheten var igrunnen en planting fra Efesus menigheten som han selv engang var med å plante.
I denne talen snakket vi om hvordan ord og det vi hører og sier påvirker våre tanker og våre liv. For det er ikke likegyldig hva vi ubevist eller bevist lytter til å lagrer i vårt indre. Da ordene vi hører og sier, har kraft i seg og kan få makt til å løfte opp og reparer eller bryte ned og ødelegge.
Og det er derfor Paulus gjentatte ganger skriver og oppfordrer oss til å vær nøye med hva vi «kler» oss med. Det er også derfor han skriver: «La Kristi ord for rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte.» Kol. 3. 16.
(Takknemligheten her må forstås som respons på at Kristi ord virker i oss, og ikke et krav om at vi som troende alltid må være takknemlig. Kristi ord over tid virker til takknemlighet.)
I Johannes 4. kan vi lese om den samaritanske kvinnen som fikk hele livet sitt endret etter en samtale der Jesus var mer fokusert på hennes framtid en hennes fortid. Ja Han snakker om fortiden hennes men det var for å gi henne muligheten til å ta imot et nytt liv. Han «blåser» liv i hennes indre flamme slik at hun ser og forstår hvem hun er i Gud.
Hennes respons var: «Herre, gi meg av dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen.» Johs. 4. 15
I Nehemjas bok leser vi om hvordan Nehemja stadig må «blåse» på folket og arbeiderenes indre flamme slik at de ikke skulle lytte til alt de negative ordene og truslene som kom.
Hvilke ord vi forer oss med er ikke likegyldig eller ubetydelig. Det påvirker hvordan vi ser og oppfatter oss selv og det vi står i.
Les: Kolosserne 2. 13-15.
Poenget i historien om den samaritanske kvinnen og Nehemja er at begge steder så preget fortiden og skygget fortiden for det som kunne bli en ny framtid.
Søren Kirkegaard skriver: «Der fortiden oppleves som skyld, oppleves framtiden som angst mens der fortiden oppleves som syndenes forlatelse, oppleves framtiden som håp.»
Her er ikke poenget å ta lett på fortiden vår. Men våge å spør oss selv om hvordan vi kan hjelpe hverandre til et sant Guds bilde om oss selv.
Spørsmål:
- Hva betyr det for deg at Guds ord sier at: Gjeldsbrevet er fullstendig slettet og borte? Det finnes ingenting som står mellom deg og Hans godhet.
- Hvordan kan vi la Kristi ord få rikelig rom i våre liv. Finnes det flere språk, strenger Gud kan spille på i våre liv?
- Hva tenker du om det Søren Kirkegaard skriver?
- Hvordan kan vi være medmennesker som «blåser liv i flammen» til dem vi har rundt oss?
- Er det noe vi sammen kan be for hverandre akkurat nå?
Be for gudstjenesten som åpner nå. Be for barna og de unge. Be for Lyngdal og samfunnet.
Ord har makt til å bygge opp – Og samtidig så har ord makt til å rive ned.
Makt til å reparere og makt til å ødelegge.