Gud viste nåde overfor Ninive. Det som Jona hadde profetert av ødeleggelse – på Guds beskjed – det skjedde ikke. Folket omvendte seg og tok Jona sitt budskap på alvor – og håpte på at Gud kunne ta sin dom tilbake.
Jona sitter på avstand og ser at ingenting av det han har profetert over byen skjer. Da blir han sint – sint på Gud – ikke på Ninive eller folket der. Var det hans integritet som profet som stod på spill – eller var det bare en helt umulig tanke for han at Gud kunne elske Israels fiender slik at han viste nåde og tilgivelse overfor dem?
Til slutt i teksten er det Gud som beskriver sitt sinnelag og sine holdninger overfor sin skapning. Gud beskriver mengden av mennesker i byen og mengden av dyr – som et viktig grunnlag for sin nåde og sin beskyttelse. Historien slutter uten å si noe mer om Jona og om han kom til rette med sin forståelse av hvordan Gud tenker og handler. Det er på en måte opp til oss å forstå det. Dette gjør Jona sin bok til en utfordring og en inspirasjon til å forstå noe av hvordan Gud er. Det er ikke vanskelig å se Jesus sitt uttrykk i denne historien selv om det var ca. 800 år til han skulle komme til jord.
Spørsmål til samtale:
- Hva er det som Jona ikke kan akseptere?
- Hvorfor har Jona så vanskelig med å forstå Guds nåde og omsorg?
- Hvordan kan vi skille på hva som er vårt ansvar og hva som er Guds ansvar overfor andre mennesker – uansett hvilket kan eller oppdrag vi måtte ha fått i livet?
- Hvordan er det for oss når Gud handler litt på tvers av det vi i utgangspunktet tenkte var rettferdig? Kan vi lett akseptere det?
- Gud har omsorg for hele sin skapning – hva tenker vi om det?
Lesetekster:
Matteus 18:21-22
Matteus 26:39
Johannes 3:17