Tekst: Matt 6:9
Tematikk: Hellig & Nært
Bønn er ikke for å vise seg fram for andre eller be med mange ord. Det skal vi holde oss borte fra, sier Jesus i innledningen til «Vår Far» slik Jesus underviser disiplene sine. Det er derimot mest vanlig å be for seg selv i «et lukket rom» (v.6).
Gud lytter til oss som en fullkommen far lytter til sine barn uansett hva de har å komme med. Gud er far til alt som kalles barn på jorden, men de som har tatt imot ham kan komme nært og kalle Gud for «pappa» med den tilliten det betyr. «Vår Far» sier noen om nærheten, og «i himmelen» sier noe om opphøydheten.
Gud er hellig og hans navn skal holdes hellig og ikke misbrukes. Hellig er uttrykket for annerledes, adskilt, utskilt. I GT var Guds navn så hellig at de brukte mange forskjellig ord for å beskrive Gud. De kunne ikke si alt i ett ord. Tabernakelet og senere tempelet er et uttrykk for Guds hellighet. Der var hedningenes forgård, jødenes forgård, det hellige og det aller helligste. Veien var lang inn til Guds nærhet. Når Jesus døde på korset revnet forhenget mellom det helligste og det aller helligste i to – fra øverst til nederst. Gud selv gjorde noe med veien og avstanden mellom mennesket og Gud.
«Vår Far» er disippelbønnen fremfor noen annen. Det er denne bønnen som blir bedt av flest kristne på jorda. Den omfatter hele livet og det var denne bønnen Jesus lærte disiplene sine når de bad ham å lære dem å be. «Vår Far» begynner i himmelen og endre i himmelen.
Lesetekster:
Rom 8:15, Matt 18:20, 3.Mos 22:32, Jes 6:5-7
Spørsmål til samtale:
- Hva er det som gjør at vi trygt kan komme til Gud med alt?
- «Vår Far i himmelen»: er det uttrykk vi opplever nært eller fjernt?
- Guds hellighet kan være vanskelig å forklare; hvordan tenker vi om det?
- Når Guds navn nevnes; betyr det noe utover selve ordet?
- Hva tenker vi om «Vår Far» som bønn? Blir det et «ritual» eller?
Eilif Tveit
04.06.2019