Hovedtekst: Hebreerne 13:2
Vi sier gjerne at «der det er hjerterom er det husrom». Spørsmålet er om vi har plass i vårt eget liv for andre mennesker rundt oss. Gud skapte oss fullkomment. Syndefallet gjorde at mennesket fylte sitt hjerte/livsrom med destruktive ting i stedet for gode relasjoner til Gud og mennesker rundt seg. Når rommet i vårt hjerte er fylt av alt annet enn Gud så blir det til avguderi i en eller annen form. Men her har vi selv et valg. I Paulus sitt brev til Korintermenigheten så sier han tydelig at han og hans medarbeidere har gitt dem stor plass i hjertet sitt – og nå ber han menigheten der gjøre det samme mot dem. Hjerter som åpner seg for hverandre gir all verdens muligheter. Jim Rohn sier: «Hvis vi virkelig vil noe, finner vi en løsning. Hvis ikke, finner vi en unnskyldning».
Når vi gir andre plass i vårt hjerte – ser vi på det som et strev og en stor utfordring? Her er vi vel litt forskjellige som personligheter. For noen så blir kanskje dette noe av det som beskrives som å ta opp sitt kors for å følge Jesus.
Historien om den bortkomne sønn gir oss de fleste sider at denne utfordringen. Sønnen som reiste bort byttet ut det gode med det dårlige for så å gå helt tom. Den andre sønnen hjemme stengte hjertet til både for faren sin og for sin bror. Det var faren som holdt hjertet sitt åpent i et stadig håp om å få sin sønn hjem i live. Hjemme var det både hjerterom og husrom som ventet. Og han fikk mer enn han kunne håpe på. Da ble det fest og glede – kun fordi faren hadde et åpent hjerte der det fortsatt var plass for begge sønnene.
Lesetekster:
Efeserbrevet 2:10
Esekiel 14:4
2.Korinterbrev 6:11
2.Korinterbrev 7:2
Lukas 15:11-31
Spørsmål til samtale:
- Hvorfor er det en sammenheng med hjerterom og husrom?
- Hva må til for at vi strekker oss langt for andre mennesker?
- Hva gir vi rom for i våre hjerter?
- Hva kan vi lære at historien om den bortkomne sønn og det med hjerterom?
Eilif Tveit – 03.12.2019