Tema: Takknemlighet
Tekst: Lukas 17:11-18
Her er enda en historie med Jesus og samaritanere. Fra før kjenner vi kanskje «den barmhjertige samaritan» og «kvinnen ved Jakobs brønn», der Jesus hadde møter med enkeltmennesker og fikk fram viktige historier og sannheter. Nå er det den takknemlige som også er samaritan – til forskjell fra de andre 9 som nok alle var jøder. Bare den ene kom tilbake med takk. Jesus vil vise at han bryr seg om alle mennesker – ikke bare om jødene. Samaritanere var «halv-jøder», og de tilbad ikke i Jerusalem, men på Garisim-fjellet som var deres mest hellige sted.
Samaritanen var høylytt i sin takknemlighet. Stemmen hans kunne sikkert høres langt – i hans takke til Jesus. Det vakte nok oppsikt.
Hvilken plass har takknemligheten hos oss? Vi trenger kanskje å stoppe opp og tenke over Guds godhet. David stoppet opp og skrev mange takkesalmer, og Paulus skriver om takk som en livsstil; noe som alltid hører med i bønnene. Én dag skal takken bli uten ende i himmelen. Der skal englene synge takkesanger. Vi skal synge takkesanger sammen med alt og alle som er til stede.
Spørsmål til samtale:
- Hvordan møter Jesus de som ikke tilhører/praktiserer den samme gudsdyrkelsen som han selv? Hva har i så fall dette å si oss?
- Hvordan praktiserer vi det å takke Gud? Har det alltid en plass hos oss – personlig og i det fellesskapet vi er en del av?
- Hva gjør takknemlighet med oss?
Lesetekster:
Filipperbrevet 4:6-7
Salme 139:1-18
Kolosserbrevet 3:17
Johannes Åpenbaring 7:9-12