Tekst: Lukas 7:36-50
Historien om at Jesus blir invitert til et måltid hos fariseeren Simon er spesiell på flere måter. Det ser ut til at han tre ganger ble invitert til fariseere, og alle gangene brukte Jesus anledningen til å si noe om selvrettferdighet, tilgivelse og nåde. Denne gangen blir det veldig tydelig hva som skjer, men det tolkes helt forskjellig av hvem som ser det.
En prostituert kommer inn og begynner og vaske, kysse og salve Jesu føtter. Dette bruker Jesus som en mulighet til å vise hvordan Gud er og hvem han tar imot når vi erkjenner og bøyer oss for han. Det ser ut til at det verste Jesus kan tenke seg og reagerer på, det er de som tror de ikke trenger tilgivelse, de som er selvrettferdige og gode nok i egne øyne.
Jesus sier noe om at den vanligste måten å bli ønsket hjertelig velkommen på er omfavnelse, salving og fotvask. Kvinnen gjorde alt dette. Her taler handlinger mer enn ord.
Jesus viser oss med denne historien at han ser inn i menneskehjertet. Der Simon sitt svar til Jesus blir en teori og ren logikk, der blir den prostituerte kvinnens handling en takknemlighets-handling fordi hun opplever seg tilgitt.
Hva om Jesus tar oss litt til side i dag for å si oss noe?
Hva tenker vi at han vil si oss om vår tid – om våre fellesskap – og om våre liv?
Lesetekster:
Efeserbrevet 1:7-10
Kolosserne 1:13-14
Spørsmål til samtale:
- Hva er den største forskjellen på den prostituerte kvinnen og fariseeren Simon?
- Hva viser kvinnens handlinger – ved at hun kommer inn i huset – og det hun gjør mot Jesus?
- Hva kan Jesus ha i sine tanker da han sier at den som får lite tilgitt – elsker også lite?
- Jesus tilgis oss når vi erkjenner/bekjenner og ber han om tilgivelse. Hva kan hindre oss i å erkjenne livet slik som det faktisk er?
- Har han noe å si til oss i dag om dette? – gjennom denne teksten spesielt?
Eilif Tveit – 21.02.2020