Tema: Tviler og Troende
Av: Eilif Tveit
Tekst: Johannes 20:24-29
Det er disippelen Tomas det handler om – i møte med Jesus etter oppstandelsen 1. Påskedag. Tomas var ikke til stede da de andre så Jesus første gang. Han tvilte på at de snakket om at Jesus var fysisk til stede. Han måtte ha sin egen erfaring med dette og kunne ikke få seg til å tro på oppstandelsen enda. Det var Tomas sitt problem – og er mange sin utfordring i dag også.
Hva er troen egentlig avhengig av for deg og meg – kan vi spørre oss om. Er det logikken eller forklaringen som vi må ha på plass først?
Det å tro utfordrer først og fremst vår vilje. Vi må rett og slett bestemme oss for det eller ikke. Tro er jo i seg selv et ord som sier noe om at vi ikke har beviset foran oss, men må stole på bibel-ordet eller vitnesbyrdet til andre. Vår vei til tro kan være så forskjellig. Tomas sin vei var av det vanskelige slaget, men Jesu møter ham også – slik han trenger det. Det sier noe om at Jesus ser oss og vet hvordan vi har det. Det som er sikkert, er at tro ikke utvikles av en betraktning på avstand. Vi må komme på nært hold for at det kan skje noe. Tomas fikk nærkontakt med Jesus igjen – det gjorde hele forskjellen. Det ender med at Tomas bekjenner tydelig og enkelt – «min Herre og min Gud».
Spørsmål til samtale:
- Hva sier Tomas sin holdning til det umulige og ulogiske?
- Hvordan ser våre enge veier til TRO ut?
- Hva bruker egentlig du og jeg troen vår til?
- Når Jesus snakker om at «salig er de» som ikke ser, men likevel tror – hva kan vi tenke oss at han mener med det?
Lesetekst:
Johannes 11:32-44