En overskrift på en artikkel vakte min interesse. Den satte søkelys på en litt ny type ensomhet. Overskriften var følgende: Enslig, men aldri ensom – ikke før nå. Det er kanskje noe av det mest treffende jeg har lest i det siste.
Enslig-het
Enslig-het trenger absolutt ikke være det samme som ensomhet. Den enkelte av oss kan ha mange kontakter, venner, familie og bekjente som vi tilbringer mer eller mindre tid sammen med til vanlig. Visst kan det å være enslig sikkert oppleves ensomt av og til. Men tar vi initiativ til kontakt – som egentlig alltid er opp til oss selv – så har vi mulighet til et eller annet type fellesskap nesten når vi vil.
Nå er imidlertid tilgangen til fellesskap strupet igjen betydelig. I alle fall slik vi vanligvis opplever det. Nå er det et digitalt fellesskap vi overlates til. Der kan vi være anonyme eller by på oss selv, men likevel ganske begrenset. Det å ikke kunne få eller gi et håndtrykk eller en klem kan være krevende og skape en opplevelse av ensomhet for noen og enhver. En av mine barnebarn ville strekke seg frem for å gi en klem her om dagen. Det å avstå fra det i disse tider og samtidig se det uforstående i barnets blikk – det er egentlig bare umenneskelig. Så er vi altså satt i en noe umenneskelig situasjon om dagen – noen og enhver. Ensomheten sniker seg inn i denne situasjonen og gjør at vi må erkjenne skaperens konstatering av at det ikke er godt for mennesket å være alene – i alle fall ikke ensom.
Hva vi kan gjøre
Alt vi kan gjøre for å motvirke og å bygge et vern mot ensomhet i forhold til andre mennesker i disse tider er ofte en hørbar kontakt. En melding eller et bilde er bra, men det å høre stemmen til hverandre tror jeg er det aller beste. Har vi mulighet til å kombinere det med bilde – så er det helt topp.
Vi lærer kanskje å sette ekstra pris på det med gode relasjoner i disse dager. Når dagen igjen kommer da vi kan treffes uhindra – da tror jeg det blir en fest – enten det skjer langs veien, på skolen, i barnehagen, på arbeidsplasser, i våre hjem eller i Guds hus. Jeg ser fram mot festen.
Gudsrelasjonen kan likevel fungere nå som aldri før. Virus-restriksjoner hindrer aldri Guds-kontakt. Den har alltid vært trådløs og tilgjengelig når vi vil.
Eilif Tveit