Hjemmetid er noe mange av oss lærer på nytt i disse dager.
Skolebarna må være hjemme fra skolen og har eget opplegg for læring – sikkert litt krevende å organisere og å følge opp for mange foreldre. Mange må være hjemme og passe barn og kan ikke gå ut av hjemmet på jobb – slik de fleste gjerne skulle ha gjort. Hjemmetid er læretid – også for voksne. Hvis vi ikke har vært vant til et slikt liv fra før så lærer vi nå å omgås på en litt ny måte. Vi får mye sammen-tid – som vi egentlig ikke kommer særlig utenom. De som av bestemte grunner må arbeide uansett må lære seg å omgås kolleger på jobb på en mer varsom måte. Noen steder er hverdagen på jobb helt forandret.
Tanker
Noen av oss får ikke besøk slik vi er vant til eller kan ikke gå på besøk slik vi er vant til – begge deler vanskelig i tider som dette.
Jeg tenker også på dem som er vant til ensomheten fra før – og der denne nye situasjonen i landet vårt ikke bringer så stor forskjell. Ensomheten har vært der fra før.
Livet denne våren utfordrer oss på en type kontakt og omsorg vi trenger å bli utfordret på – særlig via telefon og bildeskjerm. Vi kan ta og tar kontakter som vi vanligvis ikke tar. Omsorgskreativiteten kjenner egentlig få grenser i vår tid – bortsett fra den rent fysiske tilstedeværelsen.
Jeg tror vi lærer mye i disse dager – om ensomhet – om behov for kontakt med andre mennesker rundt oss – om å sette pris på det samfunnet vi har – om å støtte opp om det store fellesskapet i en tid som denne – og kanskje til og med om å be på en ny og konkret måte for alt fra de nærmeste til de ledende i vårt land. Bønn ny nåde, ny kraft, ny kjærlighet – og ny innsikt i en tid som denne!
God læring – og Guds velsignelse!
Eilif Tveit