Del 1. «Være endel av menigheten, å gi seg til felleskapet» – Jim L. Foss 5. september 2021
Innledning:
I Matteus 16. 13-20 er overskriften Peters bekjennelse. Det som er bra å få med seg her er ihvertfall to ting. Det første at Jesus sier at det er på Simon sin åpenbaring og tro at Jesus vil bygge sin menighet. Det andre som er bra at vi får med oss i fra denne historien er at: Jesus umiddelbart flytter fokus fra oppdagelsen til Simon, Han og Simon sin personlige relasjon, og over på menigheten Han ønsker å bygge.
M.A.O. Vår oppdagelse av Jesus, vår relasjon med Ham henger tett sammen med felleskapet og menigheten.
Når vi som menighet inviterer til gudstjeneste. Om det er i: Avisen, på Facebook, Instagram, nettsiden, Sms eller sier det til våre venner eller i våre samlinger i kirka. Så er ikke det først og fremst fordi vi så gjerne skulle ønske at salen ihvertfall skulle være halvfull.
Nei, grunnen til at vi på mange ulike måter bruker tid, penger, og prøver å være kreative i invitasjonen og ønsker så gjerne at menigheten skal samles, er jo fordi:
Det er Gud som kaller! Det er Gud som kaller deg til fellesskap med seg, Gud som bygger sin menighet og Gud som kaller deg og oss, til å være sammen med Ham i storfamilien, som Bibelen kaller for menigheten.
Joakim Hagerius som er pastor i Saronkyrkan i Gøteborg skriver:
“Om gudstjenesten primært er et utstillingsvindu som skal vise hva kristen tro er, så etterstrever vi gjerne en ny og frisk opplevelse hver gang. Da er nytt alltid bra.
Men om vi mener at gudstjenestens oppgave er å forme mennesker, da er ikke nytt alltid bra – og heller ikke det mest effektive. Det er når vi gjentar og tar med hele kroppen inn i mønsteret, vi influeres i de indre deler av våre liv, det som ikke er tilgjengelig gjennom en intellektuell eller følelsesmessig opplevelse”
Vi er mennesker av ånd, sjel og legeme. En fast gjentagende rytme over tid: i nr 1. Gudstjenesten,
i nr 2. Husfelleskap, i nr 3. Tjeneste – er viktig for vår livsvandring, tro, trygghet og hvile.
Salme 34.8 sier: «Smak og se at Herren er god! Salig er den som søker tilflukt hos ham.»
Nøkkelordet her er ordet: «Tilflukt» – Som betyr å: Flykte til, ty til, søke ly hos, et sted for å finne vern og hjelp. Da trenger vi en relasjon og et felleskap der vi ikke bare er innom, er «tilskuere», men mennesker som våger å være sårbare sammen fordi vi kjenner hverandre.
I menigheten er vi brødre og søstre fordi vi er I KRISTUS.
Du er min bror fordi Jesus har gjort det samme for deg, som han gjort for meg.
Du er min søster fordi du har fått ta imot den samme nåde som jeg har fått ta imot.
Spørsmål:
- Jim sier i sin tale at vi også i menigheten uten tvil, er preget av underholdningskulturen som ellers er over samfunnet. Hva tenker du om dette? Er vi der at vi gir terningkast på det som skjer? Er vi blitt mer tilskuere eller kommer vi for å tilbe Gud?
- Hvorfor virker det som om det har det vært slik i flere år, at vi «rømmer», holder oss borte fra felleskapet når vonde hendelser møter oss i livet? Vi som menighet har i flere år nå hatt fokus på diakoni og samtalerom. Søker vi hjelp når vi trenger et «Hvileskjær», en dypere samtale om vår Ånd, sjel eller kropp?
- Dietrich Bonhoeffer som var prest og forfatter under den andre verdenskrig skriver:
«Det blir lett glemt at fellesskapet av kristne brødre er en nåde fra Guds rike, som hver dag kan bli tatt fra oss. Det kan være en kort tid som enda skiller oss fra den dypeste ensomhet. Derfor bør den som for tiden får lov til å leve sitt liv i fellesskapet med andre kristne, prise Guds nåde fra dypet av sitt hjerte. Han bør takke Gud på kne og erkjenne: Det er nåde, intet annet enn nåde, at vi også i dag får lov til å leve i fellesskap med kristne brødre.»
3 A: Hva tenker du er menighetens viktigste oppgave nå i dag?
3 B: Hvor er din plass i dette felleskapet og menigheten Jesus startet å bygge for 2000 år siden og bygger den dag i dag. Hvor er din plass?
Bibeltekster til lesning:
Matteus 16. 13-20 – «Peters bekjennelse»
Filipperne 3. 7-8 – «Det som før var en vinning er nå et tap»
Apostlenes gjerninger 2. 42-47 – «Felleskapet i den første menighet»
Hebreerne 10. 19-25 – «Hold deg ikke borte fra menigheten men kom med frimodighet.»