Berøringsproblemene i vår «Corona-tid» har gjort noe med oss. Det at vi ikke uten videre kan berøre hverandre har skapt et enda større behov for nettopp det. Ønsket om å komme tilbake til en normal berørings-hverdag er ganske stort – selv om angsten rundt det å bli smittet henger i oss.
Hendene våre kan vi bruke til det destruktive, men er først og fremst skapt til det godes tjeneste. Jesu hender berørte og skapte bare godt. Han helbredet syke, vekte opp døde, gjorde under med brød og fisk, og velsignet og holdt barn inntil seg. Han brukte sine hender i det godes tjeneste – nettopp slik Gud vil at vi alle skal bruke våre hender.
På Golgata ble Jesu hender spikret fast slik at de ikke skulle kunne gjøre noe mer. Men til og med det tjente til vårt beste. Naglemerkene vistes fortsatt da Jesu hadde stått opp igjen – som en viktig påminnelse om hva han hadde gjort for oss. Disse merkene ser ut til å følge Jesu oppstandelse-legeme inn i evigheten.
Spørsmål til samtale:
- Hvilke spor kan hendene våre sette i livene til mennesker rundt oss?
- Kan vi forestille oss hvordan det var å bli berørt av Jesu hender?
- Hva forteller Jesu naglemerker oss i dag?
- Kan vi forstå disippelen Tomas – at overbevisningen om Jesu oppstandelse først kom da han ble vist naglemerkene?
- Hva vil Jesus si til oss ved å beholde naglemerkene på sine hender etter oppstandelsen?
- Hva vil det si å hvile i Herrens hender for deg og meg?
- Hva kan dette utsagnet si oss:
«Gud ser ikke gjennom fingrene med synd, men gjennom Jesu naglemerkede
hender med tilgivelse»
Lesetekster:
Markus 5: 21-23+41-42, 6:5, 6:41-43, 10:16
Matteus 14:28-33
Salme 37:5
Apostlenes Gjerninger 11:21
Jesaja 59:1