Påske er en forunderlig høytid. Det har alltid vært en tid for utflukter eller ferieturer for mange, men det er definitivt annerledes i år. Påsken har vært den største kristne høytiden i hele verden. Det er den fortsatt – også i år. Det er bare at vi er «tvunget» til å feie den noe annerledes. Å ikke kunne gå i kirka er veldig annerledes for mange. Likevel kan vi høre og se påskepreken på nett hvis vi vil – som er den løsningen som er mulig denne påsken.
Det er likevel én fordel som gjør denne påska spesiell, og det er at de fleste av oss har noe bedre tid enn vanlig – tid til å være sammen og tid til å reflektere og tenke gjennom påskas innhold.
Én måte å gjøre refleksjonen god på er å lese påsketekstene fra et eller flere av evangeliene. Der kan vi følge med i tekstene for de fleste dager i påska. Fordeler vi de utover så vil for eksempel påskehistorien fra Markus evangeliet kunne se slik ut:
Onsdag: kapittel 14, vers 1-11
Skjærtorsdag: kapittel 14, vers 12-72
Langfredag: kapittel 15: vers 1-47
1.Påskedag: kapittel 16, vers 1-18
Alder og livssituasjonen vår farger også vår opplevelse i møte med påsketekstene. Som barn og ung syntes jeg påsketekstene var «sterk kost». Bibelen jeg leste i på den tida har noen krøllete blader der påsketekstene står. Tårene drypte under lesning. I dag så er det mer undringen og ettertanken som dominerer. Jeg tror uansett vi gjør vel i å lese tekstene igjennom på langs – ikke bare bruddstykker her og der. Det å lese kommentarer og andres tanker om påske er bra, men ingen ting kan slå de originale tekstene fra evangeliene. Det er genuin historie – og dypt menneskelig og åndelig innhold som vi kan bruke resten av livet til å reflektere over – uten å komme helt til bunns i all mening og innhold.
God personlig påskelesning og påskeopplevelse! Også den kan bli annerledes i år.
Eilif Tveit