I 1 Kongebok 18 & 19 kan du lese om Elia som ble utvalgt av Gud til å være profet i sin tid. En av de meste kjente historien fra Elias liv er oppgjøret på Karmel fjellet der Elia alene og mot strømmen stod opp i mot 450 Baal profeter.
– Historien viser oss: At Elia fylt av tro nærmest hånet Avguds prestene da deres gud ikke svarte deres bønner. Gud svarte Elias bønn og ilden kom fra himmelen og fortærte hele offeret.
Dronningen på den tiden het Jesabel. Hun hadde gjort det til sin oppgave å få bort vår Gud sine profeter. Hun fengslet dem og forfulgte dem. Det var ikke populært å tro Gud eller følge Gud på den tiden der.
Når Jesabel fikk høre om det som skjedde på Karmel fjellet. Om Elia som hadde hånet Baal gudene og drept 450 Baal profeter. Så sendt Jesabel et bud til Elia som sa at:
Hun nå hadde fått en livsoppgave og det var å drepe Elia.
Elia gikk helt i ”kjelleren” – Han flyktet ut i ørkenen, la seg under en Gyvelbusk og ba nå til Gud om å få dø.
Elia var nå i skikkelig trøbbel. Og trøbbelet handlet ikke først og fremst om hva Jesabel hadde sagt. Men om at han selv hadde mistet Motet.
Der han før var fylt av håp, mot og tro – Var han nå fylt av håpløshet, motløshet, uten tro.
Les: Matteus 4. 18
Jesus utvalgte seg oss – Han sier: Kom – Vår respons vil alltid handle om vi kommer til Ham eller ikke.
Les: Efeserbrevet 1. 4
2 Nøkkelord – Utvalgt & Kjærlighet.
Om ikke Jesu kjærlighet får røre ved hjertene våre, har vi ikke motivasjon eller kapasitet nok, til å elske andre mennesker slik han vil.
C.S Lewis sa:
Menigheten eksisterer ikke for noen annen grunn enn å dra mennesker til Kristus, å gjøre dem til små Kristus-er.
Hvis den ikke gjør det, er alle katedraler, geistlige, misjonsvirksomheter, prekener – ja, selve Bibelen – ganske enkelt bortkastet tid.
Gud ble ikke menneske for noen annen hensikt..
– I Bibelen så leser vi at Fariseerne en dag spurte Jesus: Hvilket bud er det største?
Les: Matteus 22. 37-40
D.V.S – Det er ikke nok å kun elske Gud!
Fordi, Sant kristen liv vil måtte manifestere seg i kjærligheten vi har til dem rundt oss.
Les: 2 Korinter brev: 4. 1-15 (Uthevede vers: 7-10).
Paulus åpner med å skrive: ”Derfor mistet vi ikke motet”.
Om du engang skulle lese 2 Korinter brev 11. 22-33
Så vil du se hvordan Paulus beskriver noe av lidelsene i det å stå opp og gi seg for evangeliet.
Kort fortalt:
Han gikk noe sånn ca: 16.000 kilometer til fots på sine misjonsreiser. 20.000 er halveis rundt ekvator. Han reiste minst like langt med seilskuter I alt slags vær og vind.
Tre ganger led han skipbrudd. En av de gangene drev han rundt på havet et helt døgn.
Flere ganger ble han arrestert på grunn av sitt budskap.
5 ganger fikk han de trettini slagene, som var maksimumsgrensen for hvor mange piskeslag man kunne straffe et menneske med.
3 ganger ble han hudstrøket. En gang ble han steinet så hardt at til og med vennene hans trodde han var død, men det viste seg at det fortsatt var liv i ham..
Og til og med da mitet ikke Paulus motet. Stoppet ikke Paulus men fortsatte løpet.
Paulus skriver: Jeg opplever mye smerte – Ofte nattevåk uten søvn – Er ofte sulten fordi det ikke er nok mat – Kjenner meg sliten av alt strevet –
Og er ofte kald om nettene fordi jeg ikke har kler nok til å holde varmen..
– Når Paulus sier at Han blir slått ned, men reiser seg igjen så tuller han ikke…
Fordi: Det er det han virkelig blir.
Poenget er: Paulus hadde noe i livet sitt som finner nytt mot daglig.
Han våget å stå mot strømmen og stole på Gud løpet ut, selv om alt annet rundt ham raste.
Les: 2 Korinter brev 4. 5
Det er noe kontrast til hva majoriteten av Norges befolkning i dag ville si.
Det Paulus sier er m.a.o: ”Dette handler ikke om meg men om Jesus alene. Mitt sted er ikke i sentrum men som tjener. I alle situasjoner og på alle steder tjener”.
Mor Theresa sa:
”Vær trofast i de små tingene fordi det er i dem din styrke ligger”.
Mot til å bli værende. Mot til å bli stående. Mot til å stole på selv om en ikke forstår. Mot til å være ærlig med Gud og en selv. Fødes fram i de små valgene vi daglig gjør.
Følg meg! Er først og fremst en invitasjon til relasjon og ikke til et oppdrag.
Oppdraget er en konsekvens av den daglige relasjonen. I vårt bønnekammer.
Der håpet, troen, motet, utholdenheten, tålmodigheten og gleden finner sin kraft og styrke.
Spørsmål:
Hvor er vi i livet i dag? Ytterpunktene er: Karmel fjellet eller under Gyvelbusken?
Hva tenker du om relasjon før oppdrag? Om å leve liv sammen før aktiviteter?
Hvordan er det med de små tingene, vår daglige relasjon?
Be og takk spesielt for: Våre 28 konfirmanter og lederne av Tentro arbeidet.
Be for TouchPoint og lederne av Touchpoint.